APRILSNARR

Tradisjonen med aprilsnarr kan nøstes tilbake til romertiden, og knyttes flere steder til ondskap og lureri.

I disse påsketider kan det være en idé å spørre seg om det var høna eller egget som kom først.

Omdiskutert

Skikken med å lure andre 1. april er utbredt og opprinnelsen omdiskutert.

– Det er rimelig sikkert at dette har noe med nyttårsfeiring å gjøre, og henger igjen etter den gang feiringen var lagt til vårjevndøgn og uka etter. Altså rundt slutten av mars, sier tidligere førsteamanuensis i folkloristikk Ronald Grambo til NTB.

I romertiden var nyttår en feiring med skikker som fløt litt ut og markerte overgangen fra det gamle til det nye. Det inkluderte et tomrom i tiden før og etter nyttår, en tid da gamle regler og normer ikke gjaldt lenger.

– Fra dette stammer for eksempel deler av karnevalsfeiringen, der menn kledde seg ut som kvinner og kvinner som menn. Man skulle narre sine medmennesker, roller ble snudd på hodet og man kunne til og med lure sine overordnede. Markeringen av 1. april er et svakt ekko av dette, en dag da man kan lure, gi seg ut for å være noe man ikke er, sier Grambo.

Skummel dag

Den norske tradisjonen har vi fått fra Danmark, som igjen fikk den fra Frankrike, via Tyskland. I Frankrike heter det å «gi noen aprilfisken», som henspiller på å feste en papirfisk på ryggen til uvitende personer. Mens alle lo av dem, gikk de rundt med fisken på ryggen.

I europeisk folketro het det seg at Judas, som forrådte Jesus på skjærtorsdag, var født 1. april. Derfor regnet man 1. april som en av årets farligste dager. Barn som var født da hadde dårlige utsikter. 1. april som skummel dag stammer fra en tredeling av året, der også 1. august og 1. desember var spesielt onde dager. 1. august var dagen erkeengelen Lucifer ble styrtet fra himmelen, mens 1. desember skulle være dagen da Gud ødela Sodoma og Gomorra.

– Mennesker har til alle tider hatt behov for å kategorisere dager og se etter tegn på godt og ondt. Tegn som kunne gi det meningsløse mening og hjelpe dem i å forutsi vær og hendelser, sier Grambo.

– Det ble sikkert spekulert i når Judas ble født. 1. april, med tradisjoner for narring og bedrag, virket nok som en naturlig fødselsdag for en sviker, en som gir seg ut for å være noe annet enn den han er, sier Grambo.

Skjærtorsdag

I år faller skjærtorsdag på 1. april. Ordet «skjærtorsdag» kommer fra norrønt «skíra» som betyr «rense» og «døpe», og mange ritualer denne dagen handler om å gjøre bot og framstå som ny og ren. I Norge «døpte» man kalvene og ga dem navn den dagen. I oljevigselsmessen på skjærtorsdag velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter. Blir det kanskje litt upassende å markere aprilsnarr en slik dag?

– På en måte høres det paradoksalt ut. Men det kan kanskje passe litt at narredagen sammenfaller med dagen Jesus ble forrådt. Dessuten har skjærtorsdag også ritualer som kan minne om de romerske nyttårstradisjonene som 1. april stammer fra, påpeker Grambo.

– I den katolske kirke er det et slags rollebytte når de geistlige vasker menigmanns føtter på skjærtorsdag, til minne om Jesus rituelle vasking av disiplenes føtter, sier Grambo. (ANB-NTB)

(HENTET FRA: http://www.siste.no/Innenriks/article5050307.ece)

Kjente aprilsnarrer finner du her